HÅNDBAK MED DEN KOSOVOALBANSKE MAFIA, ATOMIUM, LIEVE ER HENNES NAVN
2004
Jeg flyr videre til Belgia. Tar meg til Brussel, og snubler over et kjemperom midt i byen til en god pris. Rommet har til og med en balkong. Og tilfeldigvis er det Belgias nasjonaldag og det blir storslagen feiring. Nesten som 17 mai dette. Trodde det bare var nordmenn som kunne være så nasjonalistiske med alle flaggene sine.
Belgierne da, vet ikke hva jeg skal si om dem, de er vel noe preget av alle disse sexsakene over de siste år. Men jeg gir byen en sjanse og blir kjapt omringet av store og fine bygninger på Grand Place. Og midt i alt, står en liten gutt og tisser! Der på hjørnet av Rue de l'Etuve og Rue des Grandes Carmes står Petit Julien, Brussels egne Sinnatagg, men denne later vannet attpåtil, på offentlig plass!!
Jeg må ut å se Atomium, det er virkelig et imponerende arkitekturisk skue. Og skal man ikke alltid tenke som protonet!
Inne i sentrum igjen, setter jeg meg velfortjent ned etter sightseeing, på en bar og tar meg en Leffe. Det blir flere, og jeg ender opp med en gjeng kosovoalbanere, med ikke helt rent mel i posen. De har håndbakkonkurranser og jeg taper. Og på et tidspunkt er jeg redd jeg skal miste mye mer enn den lille stoltheten min. Men jeg overlever. Belgiske Lieve, forbarmer seg over meg, og trekker meg unna de gale kosovoalbanere, og godt er nok det. Lieve vil vise meg byen, og vi løper i gatene med Belgiske flagg, og hyller dagen! Det er tross alt nasjonaldag bare en gang i året.
Men å bli igjen i Brussel kan jeg ikke Lieve. Jeg må videre.
2004
Jeg flyr videre til Belgia. Tar meg til Brussel, og snubler over et kjemperom midt i byen til en god pris. Rommet har til og med en balkong. Og tilfeldigvis er det Belgias nasjonaldag og det blir storslagen feiring. Nesten som 17 mai dette. Trodde det bare var nordmenn som kunne være så nasjonalistiske med alle flaggene sine.
Belgierne da, vet ikke hva jeg skal si om dem, de er vel noe preget av alle disse sexsakene over de siste år. Men jeg gir byen en sjanse og blir kjapt omringet av store og fine bygninger på Grand Place. Og midt i alt, står en liten gutt og tisser! Der på hjørnet av Rue de l'Etuve og Rue des Grandes Carmes står Petit Julien, Brussels egne Sinnatagg, men denne later vannet attpåtil, på offentlig plass!!
Jeg må ut å se Atomium, det er virkelig et imponerende arkitekturisk skue. Og skal man ikke alltid tenke som protonet!
Inne i sentrum igjen, setter jeg meg velfortjent ned etter sightseeing, på en bar og tar meg en Leffe. Det blir flere, og jeg ender opp med en gjeng kosovoalbanere, med ikke helt rent mel i posen. De har håndbakkonkurranser og jeg taper. Og på et tidspunkt er jeg redd jeg skal miste mye mer enn den lille stoltheten min. Men jeg overlever. Belgiske Lieve, forbarmer seg over meg, og trekker meg unna de gale kosovoalbanere, og godt er nok det. Lieve vil vise meg byen, og vi løper i gatene med Belgiske flagg, og hyller dagen! Det er tross alt nasjonaldag bare en gang i året.
Men å bli igjen i Brussel kan jeg ikke Lieve. Jeg må videre.